Glassets reise

Fra kjøkkenbenken til Limmared i Sverige, via Onsøy i Østfold. Dette er historien om glassets evige liv.


Scroll ned for å lese

– Jeg tror nok jeg er ganske gjennomsnittlig når det kommer til å sortere avfallet mitt, sier Cathrine Wallenius Abramowski.


Hun bor alene i en 2-romsleilighet i Ekebergåsen i Oslo. Hun sorterer avfallet sitt og gjør en innsats for at mindre gjenbrukbart materiale skal gå i restavfallet. Hun skyller flasker, bokser og plast, slik det skal gjøres. Men vet Cathrine hva som skjer med avfallet hennes etter at hun leverer det?


Vi lot Cathrine følge sin tomme glassemballasje fra hennes egen bod og ut i den store verden.

Foto: Johnny Vaet Nordskog.

I Limmared i Sverige blåses det nytt liv. Gamle flasker fra hele Norge samles her eller på andre glassverk i Europa, for å skape ny verdi. Vi fulgte glassemballasjen til en helt vanlig nordmann fra kjøkkenbenken og hit, til et av stedene hvor gammelt avfall får ny verdi.

Stopp 1:
fra kjøkken til returpunkt

Ulike ordninger for innsamling

Fra kjøkkenbenken til Cathrine er det cirka førti meter ut til søppelkassene, hvor hun leverer det meste av avfallet sitt. Restavfall, plast, matavfall og papp har sin rettmessige plass der, men ikke glass- og metall-emballasjen. Det samler hun opp i boden.

– Terskelen for å kvitte seg med glass- og metallavfall oppleves høyere, selv om jeg har returpunktet ganske nært, innrømmer Cathrine.

Oslo kommune, som håndterer avfallet til Cathrine, har leveringsordning for glass- og metallemballasje. I flere andre kommuner i Norge har man det man kaller henteordning. Den typen ordning gjør at avfalls- og renovasjonsetaten i kommunen kommer hjem til deg og henter glass og metall, på samme måte som annet søppel.

– Jeg er rimelig sikker på at jeg hadde levert mer av glasset og metallet til gjenvinning om jeg kunne levere det rett ved siden av den vanlige søpla, forteller Cathrine.

009_VN_9629sirkel_final_JohnnyVaetNordskog_web.jpg

Cathrine viser frem sorteringsordningen på kjøkkenet. Hun er en av mange som ikke har en egen plass til glass- og metallemballasjen. Foto: Johnny Vaet Nordskog.

Foto: Johnny Vaet Nordskog.

Saken fortsetter under bildeserien!

003_VN_8540sirkel_final_JohnnyVaetNordskog_web.jpg
008_VN_9105sirkel_final_JohnnyVaetNordskog_web.jpg
002_VN_8504sirkel_final_JohnnyVaetNordskog_web.jpg

Cathrine viser oss hvordan glass og metall skal skylles. Foto: Johnny Vaet Nordskog.

Henteordning på glass

Innfører henteordning i 2019/20

Ingen henteordning



For glass- og metallemballasje finnes det to ulike innsamlingsmodeller i Norge i dag, henteordning og leveringsordning. I kommunene som har gått over til henteordning har resultatet vært at langt mer avfall blir levert.

– Henteordningen innebærer at man får en egen glass- og metall-avfallsbeholder ved siden av dunkene til matavfall, plast, papp og restavfall. På den måten blir veien kortere fra kjøkkenbenken og ut i verden, forklarer Gunhild Solberg i Sirkel.

Sirkel tar imot all glass- og metallemballasje som blir levert i Norge. De har tall som viser at kommuner som har innført henteordning har langt høyre innsamlingsgrad etter at de byttet ordning.



–  I 2019 kommer vi til å ta imot cirka 100.000 tonn glass. Vår viktigste oppgave er å håndtere all all denne glassemballasjen. Vi samarbeider med ulike renovasjonsselskaper i hele Norge og målet vårt er at flest mulig skal levere mest mulig av glassemballasjen sin til gjenvinning, konkluderer Solberg.

 Etter at glasset ankommer Onsøy håndteres det på flere forskjellige måter.

– En stor del av jobben vår består i å sortere. Maskinene våre skiller på ulike måter ut materialene og sorterer glasset etter farge.

Når vi har fullbyrdet sorteringsprosessen sendes en del glass videre for å bli nytt glass, men noe av glasset beholder vi her for å lage Glasopor av, forteller hun.

– Kommuner som har innført henteordning samler inn 30 prosent mer nå enn før de byttet til henteordning, forteller Solberg.

Blant annet har Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) opplevd at innsamlingsmengden har økt etter at de gikk over til henteordning i 2017. De anslår at de samler inn nesten 50 prosent mer avfall nå enn tidligere.

– Vi ønsker at mest mulig glass skal få nytt liv og derfor ser vi veldig positivt på at flere miljøverk oppnår bedre resultater med henteordning, sier hun. 

Sirkel har anlegget sitt på Onsøy utenfor Fredrikstad og hver måned tar de imot flere tusen tonn glass- og metallemballasje her. 

Kartet er hentet fra Sortere.no

- 1 av 4 unge dropper kildesorteringen av glass

005_VN_8700sirkel_final_JohnnyVaetNordskog_web.jpg
004_VN_8681sirkel_final_JohnnyVaetNordskog_web.jpg

Foto: Johnny Vaet Nordskog


Cathrine Wallenius Abramowski

Alder: 33

Fra: Oslo

Bosted: Ekeberg i Oslo

Arbeid: Jobber med film og reklame


Cathrine viser oss hvor hun oppbevarer glassemballasjen. I likhet med mange andre nordmenn har hun ikke gode rutiner for dette, og glasset ender opp i boden.

- Det tar gjerne et par uker før jeg greier å karre meg ned til returpunktet, forteller hun.

Foto: Johnny Vaet Nordskog

"Jeg tror mange innerst inne vet at kildesortering er viktig for miljøet"

Selv om hele 93 prosent av drikkevareemballasje i glass til slutt finner veien til gjenvinningspunktet, er det flere som slurver.

En undersøkelse, gjennomført av YouGov for Sirkel, viser at det er de yngste som er dårligst til å kildesortere glass. Av de mellom 18 og 29 er det så mange som 1 av 4 som svært sjeldent sørger for at glasset finner veien til gjenvinning.

Cathrine er derfor ikke alene om å slurve litt med gjenvinningen en gang iblant. Dårlig kjennskap til returordningene og en dose latskap peker hun på som en mulig årsak.

– Jeg tror at mange innerst inne vet at kildesortering er viktig for miljøet, men kanskje man nedprioriterer det litt i hverdagen? Det er i hvert fall altfor dårlig, innrømmer Cathrine.

Stopp 2: – Vi må bli flinkere

IMG_7555.jpg

Fra Cathrines leilighet i Oslo er det rundt en times kjøretur til anlegget på Onsøy.

– Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Man tenker jo sjelden over hva som skjer med avfallet etter at man leverer det, forteller Cathrine da vi kjører mot Onsøy.

– Jeg lurer nok mest på hvor store mengder avfall de håndterer og hvordan de håndterer det. Jeg opplever ikke at det er allmennkunnskap, legger hun til.

Og noe av det første som møter henne inne på anlegget er den enorme ansamlingen av avfall som kommer til Onsøy hver eneste dag. Sammen med glass og metall kan man skimte tørkestativer, bilfelger og dessverre også en del restavfall og mat.  

– Det er helt utrolig hva man kan få seg til å kaste i et returpunkt for glass og metall, sier en måpende Cathrine over synet som møter henne.

– Det første som slår meg er at vi må bli flinkere, konkluderer hun.

Fra de store avfallshaugene kjøres avfallet videre inn på et rullebånd hvor magneter, mennesker og sensorer sorterer ut avfallet slik at glasset ender opp i egne hauger, som senere blir til nytt glass eller byggematerialet Glasopor.

Cathrine utenfor Sirkels gjenvinningsannlegg på Onsøy utenfor Fredrikstad.

Fakta om Glasopor:

– Glasopor skumglass består av 20 prosent glass og 80 prosent luft

– Overflaten til Glasopor er svært ru og har kubiske form. Det gjør produktet svært stabilt

– Glasopor er et grovt, granulært materiale med gode drenerende egenskaper

– På grunn av sin lave vekt, gir Glasopor betydelige besparelser i anleggstid og kostnader i forbindelse med massetransport og deponering


Kilde: Glasopor.no

LES MER OM GLASOPOR HER

Glasopor, et lettere byggemateriale

Fra glassavfallet som kommer inn til Onsøy produseres blant annet byggmaterialet Glasopor skumglass. Flere moderne bygget med glasopor, fordi det er et lett og miljøvennlig byggmateriale.

– Glasopor produseres av 100 prosent resirkulert glass. I kombinasjon med at det også er det letteste granulære byggmateriale på markedet, gjør det glasopor til et svært miljøvennlig byggmateriale, forteller Gunhild Solberg i Sirkel.

Blant annet blir det brukt glasopor i flere vei-, tunnel- og jernbaneprosjekter, i tillegg til vanlige bygg. 

– Materialet egner seg svært godt som fyllmasse i prosjekter som bygges der grunnen er ustabil, fremholder Solberg.


Vi har alle et ansvar

Cathrine stopper opp ved en av sorteringsstasjonene på Onsøy. Her står det en mann og sorterer ut gjenstander som ikke hører hjemme blant glasset.

– Det er tragisk at noen må gjøre denne jobben, bare fordi vi slurver når vi sorterer avfallet vårt, sier en oppgitt Cathrine.

Maskinene på anlegget er gode til å sortere, men så lenge ting som absolutt ikke hører hjemme i glass- og metallemballasjen havner på anlegget må de ha disse manuelle stasjonene. Om uvelkomne gjenstander sniker seg med for langt inn i kretsløpet betyr det at maskinene må stenges ned, for så å feilsøkes for å finne feilen.

– Jeg blir mer bevisst på mitt eget ansvar. Ja, de har gode sorteringsmekanismer, men det jeg gjør i sorteringsprosessen har faktisk en betydning, konkluderer Cathrine.

Fra anlegget i Onsøy sendes en stor del av glasset videre ut i verden for å bli nye flasker eller glass. Cathrines ferd går også videre til et av disse anleggene.

p2m-072-130317-3974.jpg

Stopp 3: Nytt liv på Limmared glasbruk

IMG_7586.jpg

Sirkel leverer titalls tusen tonn glass til ulike glassverk hvert eneste år. Et av glassverkene som mottar råmateriale er Limmared glasbruk i Sverige.

Det eksisterer ikke lenger egne glassverk i Norge. Derfor blir råstoffet fra Sirkels anlegg sendt videre til Danmark, Nederland og andre steder i Europa. Her blir det brukte glasset smeltet om og omgjort til nye produkter. Produksjonen av nytt materiale slutter glassets sirkel.

– En stor prosentdel av glasset vi produserer kommer fra brukt emballasje, forteller Fredrik Källqvist, som er utviklingssjef på Limmared. Totalt mottok det svenske anlegget 117.105 tonn glasskår og smeltet om 195.440 tonn glass i 2018.

– Glasskårene blandes med sand, soda og kalk for så å kjøres gjennom en smelteovn. Fra ovnen kommer smeltet glass som blir matet inn i en glassmaskin. Ut av glassmaskinen kommer nye flasker, som blir kjørt videre inn i en kullovn. Til slutt blir flaskene overflatebehandlet, forteller Källquist.

Han beskriver selve formingsprosessen av flaskene som den mest kompliserte på anlegget.

– Steget hvor vi går fra smeltet glass til produkt er det mest kompliserte fordi prosessen inneholder svært mange elementer. Temperatur og timing er for eksempel svært viktig i denne delen av prosessen. Det er i denne delen av produksjonen selve grunnlaget for produktiviteten legges.

Fra glass er du kommet, til glass skal du bli

– Når man ser flaskene få nytt liv forstår man mer om hvordan verdikretsløpet faktisk henger sammen, sier Cathrine.

Hun får omvisning på Limmared av utviklingssjef Källqvist. Han forteller ivrig om hvordan glassproduksjonen på verket fullbyrder glasskretsløpet.

– Verket står aldri stille. Det er drift her 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi produserer rundt 1,5 millioner flasker og bokser hver dag, sier han til Cathrine i det vi entrer fabrikken.

– Hæ! Det er jo helt vanvittig mye, utbryter Cathrine.

– Det oppleves for meg som helt syke mengder, men jeg ser jo på maskinene her at det går veldig raskt, legger hun til. Det kan være en komplisert prosess å lage glass. En viktig del av prosessen er at glasset oppnår riktig temperatur før det støpes.

På flere rullebånd farer de nysmeltede flaskene innover i glassverket. En vanlig grønn flaske inneholder i gjennomsnitt 80 prosent resirkulert glass. Ulike kvalitetsmekanismer, som blant annet gjennomlysning, sikrer at glasset holder den kvaliteten det skal ha. Deretter havner flaskene i et av anleggets fem enorme lagerlokaler før de sendes videre ut i verden.

– Jeg syns det er tilfredsstillende å se at gjenvinning faktisk fungerer og at så mye av glasset vi leverer til gjenvinning blir til noe nytt. Denne reisen har virkelig vist meg at gjenvinning fungerer, sier Cathrine og avslutter med det sin ferd inn i glassets verden.

p2m-086-270317-4591.jpg

Cathrine, Gunhild Solberg og Fredrik Källqvist utenfor glassverket i Limmared.

IMG_7574.jpg

Denne siden eies og driftes av Sirkel Glass AS.

Sirkel tar imot glass- og metallemballasje fra hele landet til anlegget i Fredrikstad. Sirkel Glass AS er godkjent returselskap for glassemballasje i Norge.

Mer informasjon om personvern her

logo-negative.png

Innhold produsert av Morgenstern for Sirkel.